Koreakrigen- avkom av den Kalde krigen

Den Kalde krigen oppstod som følge av rivalisering i kjølevannet av andre verdenskrig. Her vard et ulike grupperinger av nasjoner med ulike politiske ideologier som samlet seg, og som bygget seg opp mot hverandre. På den ene siden hadde man Sovjetunionen, og dens allierte. Denne siden blir aklt for Østblokken. På den andre siden hadde man USA og andre vesteuropeiske land, også kjent som Vestblokken. Begge blokkene hadde andre land de støttet økonomisk og militært. En av årsakene til at de gjorde dette er fordi de ønsket å hindre den andre blokken i å vokse, og hindre dets utbredelse. Et eksempel på dette er Korea.

Koreakrigen var en væpnet konflikt som oppstod under den kalde krigen, og som varte fra 25.juni 1950 til 1953. I 1953 ble det inngått et våpenhvile mellom Nord- og Sør Korea. Dermed kan man teknisk sett si at krigen ennå ikke er avsluttet, ettersom det aldri ble etablert en offisiell eller varende fredsavtale. Det skulle ta mange år før det ble signert en deklarasjon om fred- dette skjedde ikke før 4.oktober 2007. Målet for statene vil være å få erstattet våpenhvile med en fredsavtale.

Som nevnt tidligere bestod konflikten av to parter. Man hadde Nord-Korea på den ene siden, med støtte fra Kina og Sovjetunionen. På den andre siden var det Nord-Korea, med støtte fra USA.

Korea har vært et omstridt landområde, da både Kina og Japan har invadert en rekke ganger. Etter første kinesisk-japanske krig i 1895, var det de japanske styrkene som dominerte, og dermed var det det japanske styret som ble stående Korea. Det skulle også bli stående etter den russisk-japanske krigen, da Japan slo Russland. Etter den japanske seieren, koloniserte de Korea i 1910.

Koloniseringen skulle vare helt frem til Japan sitt nederlag under andre verdenskrig. Da Postdamkonferansen ble holdt i 1945, ble det besluttet at Koreahalvøyen skulle deles i to okkupasjonssoner. Dette førte til at de sovjetiske styrkene rykket inn i den nordlige delen, mens de amerikanske styrkene rykket inn i den sørlige delen av Korea. Dette førte til at Japan ble nødt til å overlevere området de hadde hatt kontroll over i 50 år.

I forkant av innrykkingen, hadde Sovjetunionen og USA planlagt den politiske organiseringen. Dette innebar at de ble enige om en felles administrasjon i de kommende fire årene. Denne organiseringen og styringen skulle til en hver tid være under internasjonalt tilsyn. Noe de ikke hadde diskutert, men som de likevel valgte å gjøre likt, var den politiske styringen innad i de to statene. Både USA og Sovjetunionen bestemte seg for å styre sine respektive soner gjennom koreanske regjeringer. Dette høres ganske legitimt ut, i teorien. Likevel var ikke realiteten like vakker som teorien. Årsaken til dette var at både USA og Sovjetunionen utpekte regjeringer som var tilsvarende sine egne politiske ideologier. Dette førte til at det ble innført kommunistisk styre i nord, noe som førte til voldelige anslag, og annen uro. I Sør Korea resulterte omrokkeringen i det politiske styre til en hel del med politiske demonstrasjoner.

Etter at Korea hadde vært under okkupasjon av Japan i 50 år, er det ikke rart at utenlandsk innovasjon ble dårlig tatt imot. I tillegg var det viktig for amerikanerne å hindre at Sovjetunionen fikk spredd sin ideologi og styreform over flere områder, slik de hadde gjort i Øst-Europa. Av den grunn endret amerikanerne posisjon, og i den anledning ba de om at det ble avholdt et valg i hele Korea. Grunnen til at de gjorde dette var fordi de var sikkert på at leder av Nord-Korea Kim II-Sung ikke var svært populær i Nord-Korea, i tillegg til at de visste at hans styreform og ledelse ble ansett som svært lit attraktiv i Sør-Korea. Dermed var de sikre på at valget ville resultert i nederlag for den sovjetiske styreformen, og kommunismen.

Befolkningen i den nordlige delen av Korea var kun en halvpart av størrelsen på den sørlige delen. Dermed skjønte Sovjetunionen at et åpnet valg ville resultere i nederlag for Kim II-Sung. Av den grunn ble det kun avholdt valg i den sørlige delen av Korea. Her vant Syngman Rhee, som  var en tidligere fange hos japanerne, som i senere tid hadde fluktet til USA. Venstresiden i den Sør-Korea boikottet valget, ettersom de mente at USA hadde en for stor påvirkning på valgresultatet. I Nord-Korea ble det åpnet for en maktovertagelse for Kim II-Sung.

I henhold til avtalen mellom USA og Sovjetunionen skulle begge styrkene ha trukket seg ut i 1949. På samme tid var både leder for Sør-Korea, Syngman Rhee og leder for Nord-Korea, Kim II-Sung, enige om at de skulle gjenforene landet under deres styresett. I perioden fra 1949-1950  var det flere sammenstøt langs grensen mellom nord og sør. Likevel var Stalin varsom og tilbakeholden med å støtte Nord-Korea mot Sør-Korea.

Våren 1950 var det vind i seilene når det kom til det politiske i sør. Dette ble slått hardt ned på av Syngman Rhee. Dermed kunne Kim II-Sung se det at det ville være svært vanskelig å overta makten, ettersom det var så mange politiske uroligheter. I tillegg ble de sørlige militærstyrkene kraftigere og kraftigere. Dermed ble det besluttet at man ikke lenger kunne vente med en militær aksjon sørover.

25.juni 1950, var den dagen da de nordkoreanske styrkene krysset grensen mellom Nord- og Sør-Korea. Nord-Korea rykket inn i Sør-Korea med god støtte fra Sovjetunionen, ettersom at Stalin godkjente og lovet materiell støtte. Man kan si at innrykkingen var svært effektiv, da man fikk kunnskap om at hovedstaden Seoul allerede var inntatt ettermiddagen 28.juni.

Da denne innrykkelsen skjedde, vedtok flertallet i FN’s sikkerhetsråd at troppene skulle strekkes ut igjen. Dette skjedde ikke, og dermed gikk USA inn for å støtte Sør-Korea. I begynnelsen gikk det ikke veien for Sør-Korea- de ble presset ned til kystbyen Pusan. Likevel bestemte de seg fpr å forsterke FN styrkene her nede, og dermed ble det igangsatt et motangrep. Dette innebar ilandsetting av marinestyrker. Dette førte til at nordkoreanske forsyninger ble forsinket, ettersom forsyningslinjene ble ekstra belastet. Som resultat av dette ble en rask retrett.

Da FN strykene fikk overtaket, og de klarte å presse seg opp over grensen til Nord-Korea, ble de advart mot å bevege seg for langt mot grensen til Kina. Årsakene til dette var fordi dette ville kunne skape provokasjon hos kineserne, i tillegg til at de ble nødt til å krysse fjellovergangen- og denne fjellovergangen hadde tøffe forhold å by på om vintrene.     

Kinas innblanding i denne konflikten eskalerte ettersom tiden gikk. De slo fullt ut da vinteren begynte. De visste at amerikanerne ikke var rustet for den årstiden de hadde i vente. Av den grunn skulle de ta amerikanerne i sitt rette element. Og det skulle gå akkurat slik de hadde tenkt seg. Vinteren satte inn for fullt, det var utrolig mange amerikanske soldater som drøs i hjel. Likevel ble det gjennomført en evakuering i de mest utsatte områdene, dette var noe som reddet store deler av FN- styrkene.  

Ettersom at situasjonen ble så anstrengt som den ble, var det lenge diskutert om man skulle gå «all in». Amerikaneren MacArthur ville stoppe den kinesiske fremrykningen med atomvåpen. Her satt Truman ned foten, og det ble ikke gjennomført noe atomvåpenangrep mot kineserne.

Frontlinjene flyttet seg stadig både sørover og nordover, men sommeren i 1951 endte det med  at Sør-Korea tilegnet seg litt mer landområde fra den nordlige delen, likevel fikk mistet de kontrollen over en kyststripe i vest.

Etter denne stabiliseringen skulle våpenhvileforhandlingene foregå i hele to år. Det største stridsspørsmålet omhandlet krigsfanger. Dette var fordi et var utallige krigsfanger fra både Nord-Korea og fra Kina, som ikke ville tilbake, noe som selvsagt var uaktuelt for de nordkoreanske og kinesiske myndighetene. For å svare på dette spørsmålet ble det opprettet en nøytral kommisjon.

27.juli i 1953 ble det opprettet en delelinje mellom Nord- og Sør-Korea. Da denne oppdelingen var godkjent av alle partene, så ble det opprettete en demilitarisert sone. Denne har siden vært bevoktet av partene i krigen. Likevel brøt Nord-Korea hensikten med denne sonen, da de rykket inn her med våpen.

Etter at våpenhvile ble inngått, ble det igangsatt en operasjon kalt for «opreasjon Glory». Denne operasjonen gikk ut på at partene skulle få mulighet til å utveksle sine døde over landegrensene. Ved gjennomføring av denne operasjonen fikk man bekreftet og identifisert de døde, likevel var det utrolig mange soldater som man hverken klarte å identifisere, eller i det hele tatt fant.

Nå i nyere tid har Nord-Korea kommet med ytringer om at de ikke lenger ønsker å rette seg etter våpenhvileavtalen. I 2009 kom de med trusler om at hvert forsøk på å inspisere Nord-Korea ville bli møtt med kraftig militærkraft.

Hvor mange menneskeliv som har gått tapt under Koreakrigen varierer fra 2 til over 3 millioner. Noe av det mest tragiske er tanken på at det i dag er over 7 millioner koreanere som lever med slektninger på den andre siden av grensen. Dermed vil det være utallige som ikke har møtt sin kjente, eller ukjente familie, siden våpenhvile startet.