Samlingen av Tyskland

• Etter Napoleon kom sitt fall Wienerkongressen sammen for å gjenopprette status quo.
• Samlingen av Tyskland kom i 1860-årene og var leder av Preussen med våpenmakt, økonomisk styrke og politisk fasthet.
• Det var ikke folket som gikk til verk, men heller den militære styrken.
• Den prøyssiske militære revolusjonen i 1860-årene, som den britiske statsmannen Banjamin Disraeli kalte den tyske revolusjonen, var imidlertid sammensatt.
• Den nye kongen fra 1861, Vilhelm, og statsminister fra 1862, Otto, von Bismarck, ledet an å modernisere hæren, og de styrket regjeringen på bekostning av parlamentet. Dette var fordi Bismarck regjerte uten budsjett og uten et parlament.
• Det ble pliktig for unge menn med tre års verneplikt pluss fire år i reservehæren, før alle menn ble overført til Landwher.
• Det var ingen andre land som kunne måle seg med antall mobiliserte menn til hæren som det Perussen kunne. Sammenlignet med generalstaben i Frankrike og Østerriket, var generalstaben til Perussene overlegen.

PRØYSSISK KRIG MOT DANMARK OG MOT ØSTERRIKET

• Etter uroen i 1848-49 økte både den tyske og den danske nasjonalismen.
• I Danmark var det mange som ville integrere hertyugdømmene inn i den danske staten. Dette var veldig mye å forlange, og av den grunn ble det opprettet et kompromiss. Kompromisset gikk ut på at Bismarck fikk med seg Østerrike inn i et militært angrep i 1863-64. Her gjorde danskene motstand, men de var for svake.
• Deretter fikk Bismarck Napoleon den tredje med på at det ville være riktig med et samlet tyskland, under prøyssisk ledelse.
• De fikk Italia som alliert, samtidig som de etter hvert gikk militært mot Østerrike.
• Etter 2 måneder måtte Østerrike inngå våpenhvile. Dette førte til at det tyske forbundet ble oppløst, og en rekke stater ble alliert eller forent med Preussen, samlet i Det nordtyske forbundet og bundet til Zollerverein.

DOBBELTMONARKIET ØSTERRIKE-UNGARN OPPRETTES

o   Tapene i Italia i 1859-60og fiaskoen for Perussen i 1866 gikk hardt utover Østerrikes prestisje og ført til en større statlig krise.

o   På denne tiden var det en del forskjeller når det kom til kultur og språk. Av den grunn måtte Frans Josef godta dette, og styre landet deretter. Frans Josef ble satt inn som keiser etter revolusjonen i 1848.

o   Frans Josef bestemte seg for å alliere seg med ungarerne, spesielt med adelen, som utgjorde 1-2 prosent av befolkningen. Det var mange som så på det som mer naturlig at han skulle alliere seg med de raskt industrialiserende slaviske folkegruppene i Bohmen-Mahren, men dette skjedde da ikke.

o   Under hans styresett ble det opprettet et nye stat som to monarikier i personalunion, der han selv var keiser av Østerrike med tilleggsland og konge av Ungarn.

NOK EN KRIG

• Frans Josef måtte godta et indre selvstyre i Ungarn, men han ville ikke akseptere at det skulle bli krigsnederlag i 1866, som hans siste ord i det tyske spørsmålet.
• Frans og Napoleon la en plan for å ødelegge Preussen, ettersom at det var Preussen, ikke Østerrike, som var den største trusselen mot den franske makten. Av den grunn ble det erklært krig mot Preussen i juli 1870.
• Den tyske mobiliseringen gikk mye raskere enn den franske. Likevel ga ikke franskmennene seg, og det ble sendt frivillige militære styrker fra Paris.
• Ved fredsslutningen led Frankrike nederlag. De måtte overgi noen landområder, i tillegg til at de måtte betale en høy sum med penger.
• Prototypen på industriell krigføring i Europa var en lynkrig med beskjedne tap og heller beskjedent materielt hærverk. En følge av at tapene var relativt små, var det at Tyskland oppsto en viss festivitas omkring krig og krigføring. I Frankrike fikk de en tilbøyelighet til å bortforklare tapet ved å skylde på tekniske feil, som selvfølgelig kunne rettes på til neste gang.

DET TYSKE RIKET AV 1871

• Bismarck og Preussen fikk en bølge av tysk nasjonal sjåvinisme i ryggen, og ved å forhandle med de mange tyske regjeringene og ved bestikkelser fikk Bismarck til å gå med på at Preussens konge skulle bli Tysklands keiser.
• Dette førte til at keiserdømmet ble proklamert i januar 1871. Dette resulterte i at det andre keiserriket ble viktig for både tyskerne og deres naboer. Dette var fordi maktbalansen i Europa var endret og et stort og sterkt Tyskland var oppstått.
• Det var en union av 25 stater, med forskjellige statsformer.
• Den føderale regjeringen besto av en utøvende makt under ledelse av keiseren og hans kansler og deres staber, der det var et føderalt råd, som var sammensatt av utsendinger fra de ulike statene, og et nasjonalt parlament, som var valgt av alle menn med alminnelig stemmerett og i hemmelige valg.
• Mellom 1867 og 1873 ble det etablert et fellesmarked med frie bevegelser for varer, tjenester, kapital og mennesker.
• Bismarck måtte finne seg i at Riksdagene fikk mer å si for lovgivningen og budsjetter enn det han hadde tenkt seg, og debattene i Riksdagene ble my mer åpne enn det han hadde foretrukket  

Av den grunn ser vi at drivkraften bak samlingen av Tyskland var, i stor grad, enkelt personer sin lyst på makt. Dersom vi ikke hadde hatt personer som Vilhelm eller Bisamrck, kan vi ikke være sikker på hvordan Tyskland hadde vært i dag. Samlingen var basert på at de så de økonomiske og maktpolitiske fordelene med å samle riket. Av den grunn kan man si at hensikten med samlingen av riket var å skaffe seg større makt. Utfordringen med dette var jo det at når man har flere, mindre, stater i et land, så vil ikke disse samle seg til et rike, uten videre. Dersom de skal gjøre det, vil det innebære at de må gi opp sine styresett, og tilpasse seg noe nytt. Av den grunn var de store maktpersonene nødt til å overbevise folket om at alle de forskjellige småstatene egentlig hadde like verdier som språk og kultur. Videre kan man derav konkludere med at nasjonalismen ble tatt i bruk for å lure folk til å føle på en likhet, som kanskje egentlig ikke var tilstede.