Revolusjonen spiser sine egne barn

Årsaker

Når det bryter ut en revolusjon i et land, så er ikke ting på stell. Derfor kan man lure på hva det er som utløser en slik samfunnsomveltning? Er det styringen, folket, samfunnet eller alt sammen? Det er akkurat dette vi skal se nærmere på nå.

Det er ingen tvil om at det er flere grunner til at den franske revolusjonen brøt ut. Det var eneveldet, økonomiske problemer, opplysningstiden kom, det var sterk innflytelse fra USA, svake avlinger. Ikke nok med dette, men det var også slik at det var et stendersamfunn, noe som førte til at andre hadde bedre og flere rettigheter enn andre.

Dersom vi begynner å se på styringsmaktene i Frankrike på denne tiden. På denne tiden var det eneveldet. Dette vil si at det kun var en konge som satt med all makten, og kunne styre på den måten han mente var best, (best for ham selv). Dette førte til ingenting annet enn svært store forskjeller i levekår for folket. Kongen og adelen hadde svært gode levevilkår, der de hadde rikelig med mat, penger og andre resurser. Ikke nok med dette, det var også slik at det ble skapt store forskjeller på rettssikkerheten til folket. Slik jeg ser det, har alle mennesker rett på å føle seg beskyttet i sitt eget samfunn, og retten til å bli hørt og tale sin sak før man blir dømt for noe. Slik var det ikke for alle. Så det man kan konkludere med ut i fra dette er at samfunnet var delt i to hoveddeler. Man hadde folket på den ene siden, mot kongen og adelen på den andre siden.

Videre var det samfunnet sine økonomiske problemer. For det første var skattesystemet svært planløst, og lite effektivt. Det var slik at de som hadde minst penger, det var de som ble hardt skattlagt, mens kongen og adelen var fritatt fra å betale skatt. I tillegg til at de slapp å betale skatt, var det hoffet, kongen og adelen som var forbrukere av alle skattepengene fra folket. De hadde utrolig store utgifter, noe som førte til at de brukte opp alle skattepengene, slik at det omtrent ikke ble noe til overs til resten av befolkningen, som utgjorde 98% av folket. Det var også slik at Frankrike støttet de nord-amerikanske koloniene i deres frigjørelse fra Engeland. Av den grunn gikk det store mengder med økonomiske midler på kriger.

Etter hvert ble det også opprettet et føydalsamfunn. Dette gikk ut på at kongen delte ut land til godseiere, som igjen fikk bønder til å jobbe for seg, mot at godseierne beskyttet dem i vanskelig tider med nødvendige midler. Så man kan si at det var et utbytteforhold. I mange land ble dette type samfunnet utryddet, fordi det førte til misnøye blant bønder. Dette var situasjonen i Frankrike også, til tross for dette fortsatte de med slike ordninger. Av den grunn var det ingen tvil om at det etter hvert ble skapt stor misnøye blant bøndene, da  de arbeidet på jordene uten å få sin del av avtalen. Føydalsamfunnet ble etter en tid oppløst, nettopp fordi kongen fant ut at han ville skattlegge adelen. Denne ordningen ble bestemt på innkalling til stenderforsamlingen.

På denne tiden begynte opplysningstiden å bli en større og større del av samfunnet. Den kom brusende inn med sine ideer og tanker, om hvordan verdenen egentlig var bygget opp. Den førte inn mange revolusjonerende tanker om vitenskapelige sannheter. Dette førte til at folket begynte å få sin tvil til religionen, og dermed tillit til kirken og de høyere maktene. De fant ut at det var veldig mange faktum som ikke stod noen ting om i Bibelen, og dermed fikk de mindre tillit til Bibelen og dermed til kristendommen.

Ikke nok med all den andre misnøyen som myldret i samfunnet, var det også svært dårlige avlinger. Dette resulterte i brødsult. Når mennesker i utgangspunktet er misfornøyd, og de da i tillegg ikke får mat, da blir situasjonen ti ganger verre.

I 1789 ble stenderforsamlingen folkesamlingen og grunnlovsgivere, og dette godtar kongen. Folkeforsamlingen består av tre deler, på toppen har vi de geistlige (prester), under dem har vi adelen, og tilslutt på bunnen har vi lærde mennesker.

Når man skulle ta avgjørelser skulle man stemme. Ordningen var slik at hver stand hadde 1 stemme hver. Det var ingen bombe at for å få flertall slo de geistlige seg sammen med adelen, og dermed fikk de ta alle beslutningene. Denne ordningen er veldig ironiske med tanke på at den skulle være demokratisk, fordi den var så udemokratisk som det går an å bli. Dette er fordi den tredje standen utgjorde 98% av befolkningen, og dermed utgjør de en stort flertall, og de tapte ved hvert avstemmelse. Av den grunn kjempet de frem av hver person skulle ha 1 stemme hver, slik at det ble mer demokratisk og rettferdig.

Frem til dette har jeg skrevet om undergravde grunner til utløsningen av den franske revolusjonen. Men nå skal jeg skrive om DEN hendelsen som var den lille dråpen.

Den 14.juli i 1789 stormet bøndene Bastillen. Bastillen var et fengsel for mennesker som ble fengslet uten dom. I tillegg til å være et fengsel var det også et våpenlager. Ikke nok med at de stormet Bastillen, men det var også slott ute på landet som ble kapret. Her brant de gamle føydale dokumenter og de drepte adelsmenn. Disse opprørene går under samlebegrepet «Den store skrekken».

Revolusjonens forløp og utvikling

Man kan dele den franske revolusjonen opp i tre hoveddeler første, andre og tredje fase. Den første fasen var fra 1789-1792, den andre fasen var fra 1792-1794, og den siste fasen var fra 1793-1795. 

Vi skal begynne å se på den første fasen.

Den første fasen var som sagt fra 1798-1792. På denne tiden hadde kongen omtrent ingen makt, eller innflytelse på avgjørelser som ble tatt for samfunnet. I alle byer ble det dannet et byråd og organisert nasjonalgarder. Det var et klart antiaristokratisk samfunn, men på samme tid veldig monarkisk. For å herme litt etter USA inntok forsamlingen «menneskerettigheten erklæringer». Denne skulle vise seg å være forordet til grunnloven og bidro til å fastslå folkesuvereniteten og menneskenes naturlige rettigheter. I tillegg til rettigheter så var likhet også et veldig voksende og viktig prinsipp. De hadde tre likhetsprinsipp som var sentrale g bestemte. Lik rett for alle til å delta i landets styre, likhet for loven og likhet når det kom til beskatning. Tilslutt endte det opp med at folket fengslet sin egen konge, slik at hoffet ikke skulle kunne komme med så mye innflytelse, og redusere sjansene for reaksjonære statskupp.

Videre ble grunnloven ferig i 1791. Den bygde på maktfordelingsprinsippet, i likhet for loven og økonomisk liberalisme. Alle former for adelige titler ble slettet, noe som førte til at det stand-samfunnet som ført hadde vært, ikke lenger eksisterte. Dette førte til at mennesker fikk næringsfrihet, og laugsprivilegier ble strøket. Sammen med dette ble rettssikkerhet innført, og tortur ble avskaffet.

For å oppsummere denne fasen av den franske revolusjonen, så kan man si at dette var den gode. På dette tidspunktet ønsket folket forandringer, og de innførte gode løsninger, rettigheter og ordninger, som førte til at folket fikk et helt annet spillerom enn hva de noen gang tidligere hadde hatt.

Den andre fasen er ikke like nytenkende, vakker eller inspirerende. I nasjonalforsamlingen tok jakobinerne og venstrefløyen mer kontroll. I 1792 erklært de krig mot fyrstene i Europa. Poenget med denne krigføringen var å holde revolusjonen vital, slik at motrevolusjonistene ble «utryddet». De ville også få kongen til å velge en side, og ikke minst hjelpe folk i alle land å fjerne tyranniet.

Alt dette var nok ønsketenkning, fordi allerede i juli 1972 kunne gardistene melde at landet deres var i fare. Dette førte til en ny revolusjon. Til forskjell fra andre revolusjoner var denne ledet av de fattige menneskene i samfunnet, med en hærskare i ryggen. Årsaken til denne revolusjonen var fallet i assignatene. Når kursen på assignatene faller fører dette til dyrere matvarer, og dermed økt misnøye, Resultatet av dette var at slottet ble stormet, kongen ble fengslet, og dermed avskaffet sin makt. Det ble avgjort at man skulle holde et valg der man skulle velge medlemmer til et nasjonalkonvent, der man skulle bruke en alminnelig form for stemmerett.

Etter hvert tok revolusjonen en vending som ikke hadde regnet med, og som handlet mot alle de verdiene som revolusjonærene hadde kjempet for i mange år. Situasjonen hadde nemlig utartet seg slik at de menneskene som var mot revolusjonen ble henrettet. Dermed ble det skapt et nytt skille mellom befolkningen, med de geistlige og adelen på den ene siden, og resten av befolkningen på den andre siden. Denne tiden var ikke revolusjonen sin glanstid, tvert i mot var det mange andre faktorer som påvirket, men alle disse fikk franskmennene ryddet bort. Videre gikk nasjonalkonventet sammen der de lover støtte til folket, de avskaffet føydale privilegier og skattla alle de rike i de erobrede landene. På grunn av dette ble denne perioden kalt for «Krig mot slottene og fred til hyttene». Denne utviklingen stoppet ikke her, det gikk så langt at de avskaffet monarkiet, og innførte republikken januar 1793.

Våren 1793 førte krigen Frankrike og revolusjonen inn i en farlig situasjon. Det var 300 000 menn som ble utskrevet til hæren. Dette var det selvfølgelig ingen som var veldig begeistret for, og dermed oppstod det et svært blodig bondeopprør. Det var flere krav som ble stilt som for eksempel prisreguleringer, død over adelen og spekulanter. Det var en god del radikale meninger, der man opprettet en velferdskomité. Denne ble opprettet for å lede forsvaret og for å dømme de kontrarevolusjonære.

For å oppsummere denne fasen av den franske revolusjonen kan man si at den trosset alt som var blitt kjempet for. Ved å kontrollere samfunnet på den måte som de gjorde og ved å drepe alle kontrarevolusjonærene, handlet de mot sin sak om menneskerett, ytringsfrihet og likeverd. De tok rett og slett et LANGT steg tilbake, både for mennesket og for samfunnet.

Den siste, og tredje fasen i den franske revolusjonen var fylt opp med terror. Det var nemlig slik at denne tiden var full av korrupsjon. Velferdskommiteen vokste seg større og sterkere, og den var ubestikkelig. Framfor alt var Robespierre stadig i kampen for republikken. Komiteen var veldig skeptiske ovenfor innvandrere til landet sitt, nettopp fordi de var usikre på deres bakgrunn, og ikke minst deres syn på revolusjonen. Som konsekvens av deres egen frykt ble alle innvandrere fengslet, samtidig ble de som satt penger i utlandet satt utenfor loven, og de som ikke ville ta i mot assignat ble sterkt straffet.

I 1793 tok dette fullstendig overhånd. De overvåket alle loft, kjellere og stuer. Det å ha avvikende meninger var ulovlig. Det bli innført maksimalpriser på mat, maksimallønninger og det kom dødsstraff på deg dersom du ble oppfattet som motstander av revolusjonen. Sensur var dagens nye orden. Av den grunn ble det stadig flere politiske fanger. Fengslene ble fylt opp, og giljotinen fikk stadig flere ofre.

Etter hvert som flere og flere mistet livet ble det et mye større fokus på en skjerpet gudstro. Det var faktisk slik at det ble innført en ny hedensk tro der fedre landet, og fedrelandets alter sto i sentrum.

En mann som fryktet visningen av gudstroen var Robespierre. Han var redd for at dersom mennesker mistet gudetroen så ville dette gå utover samfunnet sin oppbyggelse, og av den grunn vil det revne. Han fikk de moderate til å gå mot de kristendomsfiendtlige, og dermed ble det nederlag for begge gruppene. Det endte med at begge gruppene mistet hodet (praktisk talt), men at navnet til Robespierre vokste frem. Han ble kjent for sine taler om moral og etikk, egentlig ganske ironisk med tanke på alle den herjingen som pågikk, og alle de menneskelivene som gikk tapt. Hans glanstid skulle ikke vare lenge. Etter hvert som han ble kvitt sine rivaler, var det flere og flere arbeidsfolk som snudde seg mot jakobinerne. Robespierre talte mer og mer om komplott, og vekket uro hos fritenkende, Danton og spekulantene. På grunn av hans utøvende rolle, og hans evne til å gjøre seg bemerkelsesverdig, endte det opp med at han ble henrettet 27.juli 1794.

Det var ikke bare Robespierre som ble henrettet den dagen, eller den uken, for å si det slik. Det ble tatt i bruk svært mange ikke-humane metoder for å ta livet på så mange mennesker så fort som mulig. De tok i bruk kanoner, og det verste av alt var at de sank store skip med mennesker om bord. Det totale antallet for ofre i terroren var 40 000-50 000 mennesker.

Det skulle vise seg at all denne terroren skulle ta slutt en gang. I perioden var 1795-1799, ble det gjort en hel del. Fengslene ble tømt, og ytringsfriheten ble gjeninført. Terroren ble kraftig redusert, og tidligere terrorister og jakobinere fylte opp fengslene.

Styringssituasjonen var nå slik at vi hadde en regjering på fem menn. De hadde en vanskelig situasjon foran seg. Levevilkårene hadde et sterkt behov for forbedring, og økonomien var heller ikke på topp. Det hadde vært seks år med oppløp, og tre til fire år med krig. Det var en politisk og en religiøs reaksjon over landet, og styrkene i Tyskland klarte seg svært dårlig. En god ting var at de hadde Bonaparte på sin side. I 1796 hadde en suksess på den italienske fronten, til tross for at hæren hadde store mangler på ressurser. Ikke nok med dette, han ledet også hæren når de hadde felttog i Frankrike. Dette var enda en koalisjon under britisk ledelse tømret sammen mot Frankrike. I begynnelsen gikk krigen mot Frankrike, og de hadde en veldig dårlig periode. Den største faren gikk over da Bonaparte kom hjem. Nok en gang var det altfor mange som mistet livet. Til sammen var det vel omtrent 663 000 franskmenn som mistet livet sitt, enten det var med henging, under giljotinen, myrderi, borgerkriger, sult eller mangelsykdommer.

For å oppsummere; i den første fasen var det kamp for ytringsfrihet, menneskerettigheter, likeverd, like rettigheter og et bedre samfunn. Her klarte de å kjempe gjennom en hel del gode rekke ting. Det endte opp at man fikk en delt samfunn, der man hadde de revolusjonære på en side, og de kontrarevolusjonære på den andre siden. I den andre fasen ødela de virkelig for seg selv. De handlet totalt i mot sine egne prinsipper. Alle de kontrarevolusjonære ble henrettet eller fengslet, fordi de kjempe mot revolusjonen. Hva skjedde med ytringsfriheten, religionsfriheten og likeverd? Som sagt, de ødela virkelig for seg selv. Uten noe stor overraskelse ført dette til ingenting annet enn terror. De ble den ene gruppen mot den andre. Altfor mange liv gikk tapt. Man fikk et overvåking samfunn uten like. Alle ble fulgt med på hele tiden, dersom man ble mistenkt for å være mot revolusjonen fik man hodet hugget av. Ingen respekt for individet.