Revolusjonen spiser sine egne barn

Årsaker

Når det bryter ut en revolusjon i et land, så er ikke ting på stell. Derfor kan man lure på hva det er som utløser en slik samfunnsomveltning? Er det styringen, folket, samfunnet eller alt sammen? Det er akkurat dette vi skal se nærmere på nå.

Det er ingen tvil om at det er flere grunner til at den franske revolusjonen brøt ut. Det var eneveldet, økonomiske problemer, opplysningstiden kom, det var sterk innflytelse fra USA, svake avlinger. Ikke nok med dette, men det var også slik at det var et stendersamfunn, noe som førte til at andre hadde bedre og flere rettigheter enn andre.

Dersom vi begynner å se på styringsmaktene i Frankrike på denne tiden. På denne tiden var det eneveldet. Dette vil si at det kun var en konge som satt med all makten, og kunne styre på den måten han mente var best, (best for ham selv). Dette førte til ingenting annet enn svært store forskjeller i levekår for folket. Kongen og adelen hadde svært gode levevilkår, der de hadde rikelig med mat, penger og andre resurser. Ikke nok med dette, det var også slik at det ble skapt store forskjeller på rettssikkerheten til folket. Slik jeg ser det, har alle mennesker rett på å føle seg beskyttet i sitt eget samfunn, og retten til å bli hørt og tale sin sak før man blir dømt for noe. Slik var det ikke for alle. Så det man kan konkludere med ut i fra dette er at samfunnet var delt i to hoveddeler. Man hadde folket på den ene siden, mot kongen og adelen på den andre siden.

Videre var det samfunnet sine økonomiske problemer. For det første var skattesystemet svært planløst, og lite effektivt. Det var slik at de som hadde minst penger, det var de som ble hardt skattlagt, mens kongen og adelen var fritatt fra å betale skatt. I tillegg til at de slapp å betale skatt, var det hoffet, kongen og adelen som var forbrukere av alle skattepengene fra folket. De hadde utrolig store utgifter, noe som førte til at de brukte opp alle skattepengene, slik at det omtrent ikke ble noe til overs til resten av befolkningen, som utgjorde 98% av folket. Det var også slik at Frankrike støttet de nord-amerikanske koloniene i deres frigjørelse fra Engeland. Av den grunn gikk det store mengder med økonomiske midler på kriger.

Etter hvert ble det også opprettet et føydalsamfunn. Dette gikk ut på at kongen delte ut land til godseiere, som igjen fikk bønder til å jobbe for seg, mot at godseierne beskyttet dem i vanskelig tider med nødvendige midler. Så man kan si at det var et utbytteforhold. I mange land ble dette type samfunnet utryddet, fordi det førte til misnøye blant bønder. Dette var situasjonen i Frankrike også, til tross for dette fortsatte de med slike ordninger. Av den grunn var det ingen tvil om at det etter hvert ble skapt stor misnøye blant bøndene, da  de arbeidet på jordene uten å få sin del av avtalen. Føydalsamfunnet ble etter en tid oppløst, nettopp fordi kongen fant ut at han ville skattlegge adelen. Denne ordningen ble bestemt på innkalling til stenderforsamlingen.

På denne tiden begynte opplysningstiden å bli en større og større del av samfunnet. Den kom brusende inn med sine ideer og tanker, om hvordan verdenen egentlig var bygget opp. Den førte inn mange revolusjonerende tanker om vitenskapelige sannheter. Dette førte til at folket begynte å få sin tvil til religionen, og dermed tillit til kirken og de høyere maktene. De fant ut at det var veldig mange faktum som ikke stod noen ting om i Bibelen, og dermed fikk de mindre tillit til Bibelen og dermed til kristendommen.

Ikke nok med all den andre misnøyen som myldret i samfunnet, var det også svært dårlige avlinger. Dette resulterte i brødsult. Når mennesker i utgangspunktet er misfornøyd, og de da i tillegg ikke får mat, da blir situasjonen ti ganger verre.

I 1789 ble stenderforsamlingen folkesamlingen og grunnlovsgivere, og dette godtar kongen. Folkeforsamlingen består av tre deler, på toppen har vi de geistlige (prester), under dem har vi adelen, og tilslutt på bunnen har vi lærde mennesker.

Når man skulle ta avgjørelser skulle man stemme. Ordningen var slik at hver stand hadde 1 stemme hver. Det var ingen bombe at for å få flertall slo de geistlige seg sammen med adelen, og dermed fikk de ta alle beslutningene. Denne ordningen er veldig ironiske med tanke på at den skulle være demokratisk, fordi den var så udemokratisk som det går an å bli. Dette er fordi den tredje standen utgjorde 98% av befolkningen, og dermed utgjør de en stort flertall, og de tapte ved hvert avstemmelse. Av den grunn kjempet de frem av hver person skulle ha 1 stemme hver, slik at det ble mer demokratisk og rettferdig.

Frem til dette har jeg skrevet om undergravde grunner til utløsningen av den franske revolusjonen. Men nå skal jeg skrive om DEN hendelsen som var den lille dråpen.

Den 14.juli i 1789 stormet bøndene Bastillen. Bastillen var et fengsel for mennesker som ble fengslet uten dom. I tillegg til å være et fengsel var det også et våpenlager. Ikke nok med at de stormet Bastillen, men det var også slott ute på landet som ble kapret. Her brant de gamle føydale dokumenter og de drepte adelsmenn. Disse opprørene går under samlebegrepet «Den store skrekken».

Revolusjonens forløp og utvikling

Man kan dele den franske revolusjonen opp i tre hoveddeler første, andre og tredje fase. Den første fasen var fra 1789-1792, den andre fasen var fra 1792-1794, og den siste fasen var fra 1793-1795. 

Vi skal begynne å se på den første fasen.

Den første fasen var som sagt fra 1798-1792. På denne tiden hadde kongen omtrent ingen makt, eller innflytelse på avgjørelser som ble tatt for samfunnet. I alle byer ble det dannet et byråd og organisert nasjonalgarder. Det var et klart antiaristokratisk samfunn, men på samme tid veldig monarkisk. For å herme litt etter USA inntok forsamlingen «menneskerettigheten erklæringer». Denne skulle vise seg å være forordet til grunnloven og bidro til å fastslå folkesuvereniteten og menneskenes naturlige rettigheter. I tillegg til rettigheter så var likhet også et veldig voksende og viktig prinsipp. De hadde tre likhetsprinsipp som var sentrale g bestemte. Lik rett for alle til å delta i landets styre, likhet for loven og likhet når det kom til beskatning. Tilslutt endte det opp med at folket fengslet sin egen konge, slik at hoffet ikke skulle kunne komme med så mye innflytelse, og redusere sjansene for reaksjonære statskupp.

Videre ble grunnloven ferig i 1791. Den bygde på maktfordelingsprinsippet, i likhet for loven og økonomisk liberalisme. Alle former for adelige titler ble slettet, noe som førte til at det stand-samfunnet som ført hadde vært, ikke lenger eksisterte. Dette førte til at mennesker fikk næringsfrihet, og laugsprivilegier ble strøket. Sammen med dette ble rettssikkerhet innført, og tortur ble avskaffet.

For å oppsummere denne fasen av den franske revolusjonen, så kan man si at dette var den gode. På dette tidspunktet ønsket folket forandringer, og de innførte gode løsninger, rettigheter og ordninger, som førte til at folket fikk et helt annet spillerom enn hva de noen gang tidligere hadde hatt.

Den andre fasen er ikke like nytenkende, vakker eller inspirerende. I nasjonalforsamlingen tok jakobinerne og venstrefløyen mer kontroll. I 1792 erklært de krig mot fyrstene i Europa. Poenget med denne krigføringen var å holde revolusjonen vital, slik at motrevolusjonistene ble «utryddet». De ville også få kongen til å velge en side, og ikke minst hjelpe folk i alle land å fjerne tyranniet.

Alt dette var nok ønsketenkning, fordi allerede i juli 1972 kunne gardistene melde at landet deres var i fare. Dette førte til en ny revolusjon. Til forskjell fra andre revolusjoner var denne ledet av de fattige menneskene i samfunnet, med en hærskare i ryggen. Årsaken til denne revolusjonen var fallet i assignatene. Når kursen på assignatene faller fører dette til dyrere matvarer, og dermed økt misnøye, Resultatet av dette var at slottet ble stormet, kongen ble fengslet, og dermed avskaffet sin makt. Det ble avgjort at man skulle holde et valg der man skulle velge medlemmer til et nasjonalkonvent, der man skulle bruke en alminnelig form for stemmerett.

Etter hvert tok revolusjonen en vending som ikke hadde regnet med, og som handlet mot alle de verdiene som revolusjonærene hadde kjempet for i mange år. Situasjonen hadde nemlig utartet seg slik at de menneskene som var mot revolusjonen ble henrettet. Dermed ble det skapt et nytt skille mellom befolkningen, med de geistlige og adelen på den ene siden, og resten av befolkningen på den andre siden. Denne tiden var ikke revolusjonen sin glanstid, tvert i mot var det mange andre faktorer som påvirket, men alle disse fikk franskmennene ryddet bort. Videre gikk nasjonalkonventet sammen der de lover støtte til folket, de avskaffet føydale privilegier og skattla alle de rike i de erobrede landene. På grunn av dette ble denne perioden kalt for «Krig mot slottene og fred til hyttene». Denne utviklingen stoppet ikke her, det gikk så langt at de avskaffet monarkiet, og innførte republikken januar 1793.

Våren 1793 førte krigen Frankrike og revolusjonen inn i en farlig situasjon. Det var 300 000 menn som ble utskrevet til hæren. Dette var det selvfølgelig ingen som var veldig begeistret for, og dermed oppstod det et svært blodig bondeopprør. Det var flere krav som ble stilt som for eksempel prisreguleringer, død over adelen og spekulanter. Det var en god del radikale meninger, der man opprettet en velferdskomité. Denne ble opprettet for å lede forsvaret og for å dømme de kontrarevolusjonære.

For å oppsummere denne fasen av den franske revolusjonen kan man si at den trosset alt som var blitt kjempet for. Ved å kontrollere samfunnet på den måte som de gjorde og ved å drepe alle kontrarevolusjonærene, handlet de mot sin sak om menneskerett, ytringsfrihet og likeverd. De tok rett og slett et LANGT steg tilbake, både for mennesket og for samfunnet.

Den siste, og tredje fasen i den franske revolusjonen var fylt opp med terror. Det var nemlig slik at denne tiden var full av korrupsjon. Velferdskommiteen vokste seg større og sterkere, og den var ubestikkelig. Framfor alt var Robespierre stadig i kampen for republikken. Komiteen var veldig skeptiske ovenfor innvandrere til landet sitt, nettopp fordi de var usikre på deres bakgrunn, og ikke minst deres syn på revolusjonen. Som konsekvens av deres egen frykt ble alle innvandrere fengslet, samtidig ble de som satt penger i utlandet satt utenfor loven, og de som ikke ville ta i mot assignat ble sterkt straffet.

I 1793 tok dette fullstendig overhånd. De overvåket alle loft, kjellere og stuer. Det å ha avvikende meninger var ulovlig. Det bli innført maksimalpriser på mat, maksimallønninger og det kom dødsstraff på deg dersom du ble oppfattet som motstander av revolusjonen. Sensur var dagens nye orden. Av den grunn ble det stadig flere politiske fanger. Fengslene ble fylt opp, og giljotinen fikk stadig flere ofre.

Etter hvert som flere og flere mistet livet ble det et mye større fokus på en skjerpet gudstro. Det var faktisk slik at det ble innført en ny hedensk tro der fedre landet, og fedrelandets alter sto i sentrum.

En mann som fryktet visningen av gudstroen var Robespierre. Han var redd for at dersom mennesker mistet gudetroen så ville dette gå utover samfunnet sin oppbyggelse, og av den grunn vil det revne. Han fikk de moderate til å gå mot de kristendomsfiendtlige, og dermed ble det nederlag for begge gruppene. Det endte med at begge gruppene mistet hodet (praktisk talt), men at navnet til Robespierre vokste frem. Han ble kjent for sine taler om moral og etikk, egentlig ganske ironisk med tanke på alle den herjingen som pågikk, og alle de menneskelivene som gikk tapt. Hans glanstid skulle ikke vare lenge. Etter hvert som han ble kvitt sine rivaler, var det flere og flere arbeidsfolk som snudde seg mot jakobinerne. Robespierre talte mer og mer om komplott, og vekket uro hos fritenkende, Danton og spekulantene. På grunn av hans utøvende rolle, og hans evne til å gjøre seg bemerkelsesverdig, endte det opp med at han ble henrettet 27.juli 1794.

Det var ikke bare Robespierre som ble henrettet den dagen, eller den uken, for å si det slik. Det ble tatt i bruk svært mange ikke-humane metoder for å ta livet på så mange mennesker så fort som mulig. De tok i bruk kanoner, og det verste av alt var at de sank store skip med mennesker om bord. Det totale antallet for ofre i terroren var 40 000-50 000 mennesker.

Det skulle vise seg at all denne terroren skulle ta slutt en gang. I perioden var 1795-1799, ble det gjort en hel del. Fengslene ble tømt, og ytringsfriheten ble gjeninført. Terroren ble kraftig redusert, og tidligere terrorister og jakobinere fylte opp fengslene.

Styringssituasjonen var nå slik at vi hadde en regjering på fem menn. De hadde en vanskelig situasjon foran seg. Levevilkårene hadde et sterkt behov for forbedring, og økonomien var heller ikke på topp. Det hadde vært seks år med oppløp, og tre til fire år med krig. Det var en politisk og en religiøs reaksjon over landet, og styrkene i Tyskland klarte seg svært dårlig. En god ting var at de hadde Bonaparte på sin side. I 1796 hadde en suksess på den italienske fronten, til tross for at hæren hadde store mangler på ressurser. Ikke nok med dette, han ledet også hæren når de hadde felttog i Frankrike. Dette var enda en koalisjon under britisk ledelse tømret sammen mot Frankrike. I begynnelsen gikk krigen mot Frankrike, og de hadde en veldig dårlig periode. Den største faren gikk over da Bonaparte kom hjem. Nok en gang var det altfor mange som mistet livet. Til sammen var det vel omtrent 663 000 franskmenn som mistet livet sitt, enten det var med henging, under giljotinen, myrderi, borgerkriger, sult eller mangelsykdommer.

For å oppsummere; i den første fasen var det kamp for ytringsfrihet, menneskerettigheter, likeverd, like rettigheter og et bedre samfunn. Her klarte de å kjempe gjennom en hel del gode rekke ting. Det endte opp at man fikk en delt samfunn, der man hadde de revolusjonære på en side, og de kontrarevolusjonære på den andre siden. I den andre fasen ødela de virkelig for seg selv. De handlet totalt i mot sine egne prinsipper. Alle de kontrarevolusjonære ble henrettet eller fengslet, fordi de kjempe mot revolusjonen. Hva skjedde med ytringsfriheten, religionsfriheten og likeverd? Som sagt, de ødela virkelig for seg selv. Uten noe stor overraskelse ført dette til ingenting annet enn terror. De ble den ene gruppen mot den andre. Altfor mange liv gikk tapt. Man fikk et overvåking samfunn uten like. Alle ble fulgt med på hele tiden, dersom man ble mistenkt for å være mot revolusjonen fik man hodet hugget av. Ingen respekt for individet.    

Filosofene skinner gjennom den amerikanske revolusjonen

I denne svære spennende artikkelen skal du få høre om opprinnelsen til den amerikanske revolusjonen, samt få litt mer innsikt i hvordan opplysningsfilosofien kommer til uttrykk gjennom den amerikanske revolusjonen.

Får å kunne få det rette inntrykket, og den rette innsikten i artikkelen, så synes jeg det er passende presisere hva denne krigen gikk ut på, og hva som var grunnene til at den ble utløst.

Den amerikanske revolusjonen, også kjent som frigjøringskrigen, var en krig mellom Storbritannia og nå dagens USA. Den gangen var USA et område som var britene hadde lagt under seg, ved å opprette hele tretten kolonier. Dette oppgjøret skulle vise seg å prege hele 1700-tallet.

Det er nok flere grunner til at denne krigen ble utløst. For det første var det ingen tvil om at USA og Storbritannia var ekstremt uenige om skatte, toll og- avgiftsordninger. Parlamentet av Storbritannia og kong Georg anså de tretten nord-amerikanske koloniene som en del av sitt rike, og av den grunn fant han ingen hindringer til å skattlegge dem likt som sine egne. I tillegg til at han så på dem som sine egne, så mente at det var på sin plass å kreve skatt av dem, på grunn av at han hadde gitt dem sin beskyttelse under syvårskrigen og andre tidligere situasjoner. Dette hadde vært en svært dyr prosess, og han mente at koloniene måtte være med på å bære de påløpende utgiftene, ettersom at de også fikk noe ut av dem.

Til tross for alle disse argumentene var befolkningen av de tretten koloniene svært uenig med parlamentet og kongen. De mente at fri menn ikke skulle kunne skattlegges med skatter og ordninger som de selv ikke hadde vært med på å vedta, det stred rett og slett med rettstradisjon og den gjeldende praksisen. Det er i den sammenhengen det enormt kjente uttrykket, «No taxation without representation», kommer fra. Det var ingen av mennene fra koloniene som var representert i det engelske parlamentet. Av den grunn var det uaktuelt at de skulle betale skatter, når de selv ikke hadde en sjanse til å påvirke deres egen økonomiske situasjon.

Uten hensyn til koloniene vedtok Parlamentet en lov som pålå dem en stempelavgift og tollsatser. Dette ble kun gjort for  å få dem til å betale skattepenger direkte til den engelske statskassen. Denne fulle ordningen skulle vise seg å være svært upopulær, og ble av den grunn fort kuttet, der det noen tollsatser ble opprettholdt. Etter et par slike situasjoner skjønte amerikanerne at de var nødt til å samle seg. Derfor opprettet de en kongress i 1774. I tillegg møtte de til enda en kongress som varte fra 1775-1781 4.juli, der de erklærte seg selv uavhengige.

Denne uavhengighetserklæringen var epokegjørende og en milepæl i verdens historien. Uavhengighetserklæringen var et legitimt dokument som viser til kolonienes frigjørelse fra Storbritannia. Erklæringen ble i hovedsak utarbeidet av Thomas Jefferson, som viste seg å etter hvert bli USAs tredje president. Thomas Jefferson var en svært allsidig mann, med ekstremt mange yrker. Det mest aktuelle i denne sammenheng var hans yrke som filosof. Han studerte politisk filosofi, med et ekstra fokus på å avskaffe slaveriet. Man kan trekke en tråd mellom hans lidenskap for å avskaffe slaveriet, og hans interesse for å frigjøre koloniene fra Storbritannia. I begge tilfellene ser man at han er for menneskes frihet, i form av ikke-underkastelse, integritet og verdighet. Så etter min mening er det nok ingen tilfeldighet at det var Thomas Jefferson som utarbeidet uavhengighetserklæringen til USA.

Ikke nok med at filosofen Thomas Jefferson var mannen bak dokumentet, så var det også slik at tankene bak ideene i dokumentet var inspirert av John Locke. John var også filosof, med interesse for menneskets plass i samfunnet, deres frihet og liv. Han mente at dersom samfunnet ikke levde opp til de forventningene som ble satt til det, så hadde folket all sin rett til å gjøre opprør mot systemet. Slik tanker er nok utløseren til opprettelsen av et dokument som uavhengighetserklæringen. De nord-amerikanske koloniene var jo ikke førnøyde med sin tilstedeværelse som kolonier som avhenger av et annet land. Derfor var det nødvendig med en forandring, for å gjøre menneskene fornøyde med sin livssituasjon.

Man sier ofte at uavhengighetserklæringen ligger på samme nivå som Magna Carta. Magna Carta er en veldig kjent håndfestning tatt av en tidligere konge av England, Johan. Dette dokumentet består av hele 63 dokumenter, som legger til grunne for det engelske statslivet. Det eneste dilemmaet med dette brevet er det at man har tolket det på forskjellige måter, avhengig av tid, sted og personer. På grunn av mulighetene til den vide tolkningen av brevet, så har man tatt i bruk Magna Carta i flere senere anledninger. I tilfellet med frigjøringen fra Storbritannia, så brukte de nord-amerikanske kolonien dette prinsippet. De utvidet tolkningen til å ikke bare gjelde for rikere menn, men også for alle borgere.

I 1698 ble Declaration of rights opprettet. Dette dokumentet kan også måle seg med både Magna Carta og Uavhengighetserklæringen. Det kan faktisk ta litt av æren til opprettelsen av de to andre dokumentene, ettersom Thomas Jefferson ble kraftig inspirert til å skrive uavhengighetserklæringen etter å ha lest Declaration og rights. Declaration of rights ble skrevet i sammenheng med overdragelse av den engelske tronen til Vilhelm av Oranien. Dokumentet inneholder vilkår for befolkningen sine politiske rettigheter, og la grunnlaget for den konstitusjonelle utviklingen til England i den senere tiden. Når man skal svare på hvordan dette innvirker i dette tilfellet så vil det også være relevant å nevne at den forbyr kongen å suspendere lover, den legger også til grunne for at han ikke har rett til å uhemmet skattlegge borgere, sist men ikke minst forbyr den ham å holde på en hær, når det ikke er krig, uten parlamentet sitt samtykke. Dermed er dette noe som kom til nytte i forhold til kolonienes oppløsning fra Storbritannia. Kongen hadde i den sammenheng ingen rett til å skattlegge dem, holde hær mot dem eller vedta nye lover uten parlamentet sin støtte.

Nå som de nord-amerikanske koloniene ikke lenger er kolonier, men heller egne frigjorte stater, så kan man lure på hvordan de organiserte seg. Uten Storbritannia hengende over seg hadde de nå muligheten til å skape et helt nytt system, med gode og løsningsorienterte ordninger.

I 1789 var USA et selvstendig land. Landet fikk felles organer for lovgivning, regjering og rettspleie. Til tross for det også slik at hver enkelt stat hadde rett til å ta beslutninger som kun gjaldt for den enkelte stat, og som ikke rammet de andre statene. I regjeringen ble det valgt en representant som fikk tittelen som president.

Den aller første presidenten til USA var George Washington. Hvert intervall er på fire 4 år, men Georg ble gjenvalgt igjen i 1793. Han ble etterfulgt av John Adams, som også satt i to perioder, til sammen 8 år. Hans etterfølger igjen skulle vise seg å bli oppretteren av uavhengighetserklæringen, Thomas Jefferson.

Det øverste lovgivende og bevilgete organet er kongressen med to kamre. Det ene kammeret er Senatet. I dette tilfellet er det indirekte valg, med to representanter fra hver delstat. Det andre kammeret var Representantenes hus. Her ble det holdt ved alminnelig stemmerett. Som Grunnlovens vokter hadde de Høyesterett. De bestemte at landet ikke skulle ha alminnelige verneplikt, og at landet skulle ha full religionsfrihet. Grunnprinsippet angående stemmerett og ytrningsfriheten var det at den skulle være fri, men dette var noe som varierte litt fra stat til stat.

For å oppsummere så kan man si at filosofene sine teorier og tanker har hatt en veldig stor innvirkning på historien. På grunn av Uavhengighetserklæringen, Magna Carta og Declaration of Rights så har man fått et mye bredere og bedre syn på mennesket som et individ, og dets plass i samfunnet. Overhodene i samfunnet fikk et helt annet syn på hvordan systemene måtte fungere for å unngå misnøye blant borgerne. Man kunne faktisk ikke ha et stort enevelde, man kunne ikke undertrykke befolkningen og siste men ikke minst, man kan ikke holde menneskets frihet fra dem. Alt dette, er det alle de tre historiske dokumentene legger til grunne for, VELDIG kort oppsummert. Sammen med disse dokumentene har vi tankene til filosofene Montesquieu, Rousseau og Voltaire, folkesuverenitet, maktfordelingsprinsippet og menneskerettigheter. Til sammen utgjør dette en hel del veldig gode og revolusjonerende tanker, som førte til en samfunnsomveltning uten like!

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_amerikanske_uavhengighetskrigen

http://no.wikipedia.org/wiki/Magna_Carta

http://no.wikipedia.org/wiki/USAs_uavhengighetserkl%C3%A6ring

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Jefferson

http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke

http://snl.no/Magna_Carta

http://snl.no/Declaration_of_Rights

http://en.wikipedia.org/wiki/Virginia_Declaration_of_Rights

Topp 3 favoritter blant historiens filosofer

Når man var liten stilte man stadig sine foreldre spørsmål, der man som regel pleide å få et svar. Om det var et godt svar det er et helt annet spørsmål, men vi fikk et svar. På grunn av dette var jeg overbevist om at min mamma og pappa, de kunne alt i hele verden, uten unntak. Denne tanken levde ikke lenger enn til den dagen jeg gikk dypt i meg selv, og grublet frem mitt beste spørsmål så langt. Dette var de fryktede spørsmålene for foreldre flest, sammen med sex-relaterte spørsmål. «Mamma? Hva er egentlig meningen med livet? Hvorfor er jeg her?»  

Dette var noe verken min mor eller far kunne svare på, og det er de ikke alene om. Slike spørsmål kalles for eksistensielle spørsmål, og de er så omfattende at det er et eget der man grubler på slike typer spørsmål. Denne læren kalles for filosofi, og har man dette som yrket er man filosof.

Definisjonen på en filosof er at man er en person som studerer læren om grunnsipper og sammenhengen i vår tilstedeværelse. Denne læren er det veldig mange personer som har studert opp gjennom tidene. Til tross for at det er mange som har begitt seg ut på denne læren, så er det ikke alle som legges merke til, det skapes ofte en toppliste. Etter min mening, og veldig mange andres, så er det ingen tvil om at på delt førsteplass har vi mennene Voltaire, Montesquieu og Rousseau. Alle disse mennene har, ikke bare studert læren om vår eksistens, men også kjempet frem mange andre grunnsipper, som i dag er en veldig stor del av hverdagen vår.

Voltaire

Voltaire hadde sin stjernetid i Opplysningstiden, på slutten av 1700-tallet. Han hadde fransk opprinnelse, og var utdannet historiker. Senere i livet ble han forfatter av mange filosofiske verk, men det er ikke dette han først og fremst er kjent for. Til tross for dette, fikk Voltaire frem, gjennom sine satiriske verk, at samfunnet trengte en forandring. Dette endte opp med at han introduserte samfunnet for menneskerettigheter, religionsfrihet og fri handel.

Voltaire sine meninger var stridige med omtrent alt som var riktig, på den tiden han levde. De normene som lå i samfunnet, var langt i fra hans natur. Man skulle være kristen i troen, man skulle ha tillit og respekt ovenfor kongehuset og overmennene skulle ha slaver og underlegge seg svarte. Alt dette, grunnprinsippene i samfunnet, hadde Voltaire fått skikkelig avsmak av. På grunn av hans opposisjonelle holdning ble han satt i fengsel en rekke ganger, i tillegg til andre samfunnstjenester. Til tross for alle de straffene han ble nødt til å sone, stod han fortsatt på sitt. Dette fremmet han, med den svært kjente setningen, «Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem». 

Montesquieu

Montesquieu var også en kjekk franskmann, i likhet med Mr. Voltaire. Han var en politisk filosof, dette endte opp med at han kjempet frem maktens tredeling.

I løpet av sin filosof-periode var han veldig flink til å analysere og se hva som egentlig var lagt til grunne for å danne et samfunn. Derav studerte han klassifiseringen som var i samfunnet, samt variasjonen i folkegruppene. Han var svært opptatt av at pluralisme og frihet skulle være en stor del av prinsippene blant befolkningen. Det var dette, sammen med hans politiske antropologi, som la til grunne om hans teori om at det var nødvendig å danne en regjering. Dette forslag ble fremmet gjennom de satiriske verkene han skrev. Han introduserte den franske befolkningen for helt nye tanker. Man skulle pulverisere den eneherskende makten, faktisk dele den ut på hele tre forskjellige plan. De tre planene skulle være frittstående institusjoner, der man skulle ha en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Det er ganske imponerende, og ikke minst kult, å tenke på at hans tanker og ideer har hatt en så stor innflytelse på de senere politiske systemene verden over. Disse ideene hadde så stor innvirkning på inngåelse av grunnloven i USA, Frankrike og Norge. 

Rousseau

Sist men ikke minst, har vi den Sveitsiske mannen Rousseau. Han er faktisk helt fransk, bare nesten. Rousseau var filosof og musiker, under den fantastiske og kaotiske Opplysningstiden. Han ble født inn i en tid som ikke passet hans personlighet- inn i vitenskapens- og fornuftens tid. Derfor ble hans allerede eksisterende personlighet forsterket, og han ble derfor forkjemper for romantikken.

Han fikk endret samfunnsbildet av barna. Han mente at barna skal ikke bare føye seg etter hva de voksne gir dem beskjed om, de skal ikke bli behandlet som arbeidsmaskiner. De skal heller ikke hige etter voksenlivet, men se på barndommen som et mål i seg selv. Barnet skal også få utvide sin kunnskap ved å oppleve ting på egenhånd og utforske.

Det var Rousseau som formulerte folkesuverenitetsprinsippet. Han prøvde å overbevise folket om at ved hjelp av en sosial kontrakt kunne alle sin vilje gå under som en vilje. På denne måten kunne de komme seg ut av den onde sirkelen de levde i nå- krigerske, brutale og korte. Etter hvert begynte mennesker å skjønne nytten av den sosiale kontrakten, på den måten gikk samfunnet gjennom en forandring fra et folk som føyde seg etter eneherskere, til at folkeviljen var den øverste loven. Ut i fra dette får vi formulert folkesuverenitetsprinsippet, som legger til grunne for demokratiet.

Av disse opplysningen er det slik å forstå at Rousseau hadde en interesse for mennesket.