Topp 3 favoritter blant historiens filosofer

Når man var liten stilte man stadig sine foreldre spørsmål, der man som regel pleide å få et svar. Om det var et godt svar det er et helt annet spørsmål, men vi fikk et svar. På grunn av dette var jeg overbevist om at min mamma og pappa, de kunne alt i hele verden, uten unntak. Denne tanken levde ikke lenger enn til den dagen jeg gikk dypt i meg selv, og grublet frem mitt beste spørsmål så langt. Dette var de fryktede spørsmålene for foreldre flest, sammen med sex-relaterte spørsmål. «Mamma? Hva er egentlig meningen med livet? Hvorfor er jeg her?»  

Dette var noe verken min mor eller far kunne svare på, og det er de ikke alene om. Slike spørsmål kalles for eksistensielle spørsmål, og de er så omfattende at det er et eget der man grubler på slike typer spørsmål. Denne læren kalles for filosofi, og har man dette som yrket er man filosof.

Definisjonen på en filosof er at man er en person som studerer læren om grunnsipper og sammenhengen i vår tilstedeværelse. Denne læren er det veldig mange personer som har studert opp gjennom tidene. Til tross for at det er mange som har begitt seg ut på denne læren, så er det ikke alle som legges merke til, det skapes ofte en toppliste. Etter min mening, og veldig mange andres, så er det ingen tvil om at på delt førsteplass har vi mennene Voltaire, Montesquieu og Rousseau. Alle disse mennene har, ikke bare studert læren om vår eksistens, men også kjempet frem mange andre grunnsipper, som i dag er en veldig stor del av hverdagen vår.

Voltaire

Voltaire hadde sin stjernetid i Opplysningstiden, på slutten av 1700-tallet. Han hadde fransk opprinnelse, og var utdannet historiker. Senere i livet ble han forfatter av mange filosofiske verk, men det er ikke dette han først og fremst er kjent for. Til tross for dette, fikk Voltaire frem, gjennom sine satiriske verk, at samfunnet trengte en forandring. Dette endte opp med at han introduserte samfunnet for menneskerettigheter, religionsfrihet og fri handel.

Voltaire sine meninger var stridige med omtrent alt som var riktig, på den tiden han levde. De normene som lå i samfunnet, var langt i fra hans natur. Man skulle være kristen i troen, man skulle ha tillit og respekt ovenfor kongehuset og overmennene skulle ha slaver og underlegge seg svarte. Alt dette, grunnprinsippene i samfunnet, hadde Voltaire fått skikkelig avsmak av. På grunn av hans opposisjonelle holdning ble han satt i fengsel en rekke ganger, i tillegg til andre samfunnstjenester. Til tross for alle de straffene han ble nødt til å sone, stod han fortsatt på sitt. Dette fremmet han, med den svært kjente setningen, «Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem». 

Montesquieu

Montesquieu var også en kjekk franskmann, i likhet med Mr. Voltaire. Han var en politisk filosof, dette endte opp med at han kjempet frem maktens tredeling.

I løpet av sin filosof-periode var han veldig flink til å analysere og se hva som egentlig var lagt til grunne for å danne et samfunn. Derav studerte han klassifiseringen som var i samfunnet, samt variasjonen i folkegruppene. Han var svært opptatt av at pluralisme og frihet skulle være en stor del av prinsippene blant befolkningen. Det var dette, sammen med hans politiske antropologi, som la til grunne om hans teori om at det var nødvendig å danne en regjering. Dette forslag ble fremmet gjennom de satiriske verkene han skrev. Han introduserte den franske befolkningen for helt nye tanker. Man skulle pulverisere den eneherskende makten, faktisk dele den ut på hele tre forskjellige plan. De tre planene skulle være frittstående institusjoner, der man skulle ha en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Det er ganske imponerende, og ikke minst kult, å tenke på at hans tanker og ideer har hatt en så stor innflytelse på de senere politiske systemene verden over. Disse ideene hadde så stor innvirkning på inngåelse av grunnloven i USA, Frankrike og Norge. 

Rousseau

Sist men ikke minst, har vi den Sveitsiske mannen Rousseau. Han er faktisk helt fransk, bare nesten. Rousseau var filosof og musiker, under den fantastiske og kaotiske Opplysningstiden. Han ble født inn i en tid som ikke passet hans personlighet- inn i vitenskapens- og fornuftens tid. Derfor ble hans allerede eksisterende personlighet forsterket, og han ble derfor forkjemper for romantikken.

Han fikk endret samfunnsbildet av barna. Han mente at barna skal ikke bare føye seg etter hva de voksne gir dem beskjed om, de skal ikke bli behandlet som arbeidsmaskiner. De skal heller ikke hige etter voksenlivet, men se på barndommen som et mål i seg selv. Barnet skal også få utvide sin kunnskap ved å oppleve ting på egenhånd og utforske.

Det var Rousseau som formulerte folkesuverenitetsprinsippet. Han prøvde å overbevise folket om at ved hjelp av en sosial kontrakt kunne alle sin vilje gå under som en vilje. På denne måten kunne de komme seg ut av den onde sirkelen de levde i nå- krigerske, brutale og korte. Etter hvert begynte mennesker å skjønne nytten av den sosiale kontrakten, på den måten gikk samfunnet gjennom en forandring fra et folk som føyde seg etter eneherskere, til at folkeviljen var den øverste loven. Ut i fra dette får vi formulert folkesuverenitetsprinsippet, som legger til grunne for demokratiet.

Av disse opplysningen er det slik å forstå at Rousseau hadde en interesse for mennesket.