I denne svære spennende artikkelen skal du få høre om
opprinnelsen til den amerikanske revolusjonen, samt få litt mer innsikt i
hvordan opplysningsfilosofien kommer til uttrykk gjennom den amerikanske
revolusjonen.
Får å kunne få det rette inntrykket, og den rette innsikten
i artikkelen, så synes jeg det er passende presisere hva denne krigen gikk ut
på, og hva som var grunnene til at den ble utløst.
Den amerikanske revolusjonen, også kjent som frigjøringskrigen,
var en krig mellom Storbritannia og nå dagens USA. Den gangen var USA et område
som var britene hadde lagt under seg, ved å opprette hele tretten kolonier. Dette
oppgjøret skulle vise seg å prege hele 1700-tallet.
Det er nok flere grunner til at denne krigen ble utløst. For
det første var det ingen tvil om at USA og Storbritannia var ekstremt uenige om
skatte, toll og- avgiftsordninger. Parlamentet av Storbritannia og kong Georg anså
de tretten nord-amerikanske koloniene som en del av sitt rike, og av den grunn
fant han ingen hindringer til å skattlegge dem likt som sine egne. I tillegg
til at han så på dem som sine egne, så mente at det var på sin plass å kreve
skatt av dem, på grunn av at han hadde gitt dem sin beskyttelse under
syvårskrigen og andre tidligere situasjoner. Dette hadde vært en svært dyr
prosess, og han mente at koloniene måtte være med på å bære de påløpende
utgiftene, ettersom at de også fikk noe ut av dem.
Til tross for alle disse argumentene var befolkningen av de
tretten koloniene svært uenig med parlamentet og kongen. De mente at fri menn
ikke skulle kunne skattlegges med skatter og ordninger som de selv ikke hadde
vært med på å vedta, det stred rett og slett med rettstradisjon og den
gjeldende praksisen. Det er i den sammenhengen det enormt kjente uttrykket, «No
taxation without representation», kommer fra. Det var ingen av mennene fra
koloniene som var representert i det engelske parlamentet. Av den grunn var det
uaktuelt at de skulle betale skatter, når de selv ikke hadde en sjanse til å
påvirke deres egen økonomiske situasjon.
Uten hensyn til koloniene vedtok Parlamentet en lov som pålå
dem en stempelavgift og tollsatser. Dette ble kun gjort for å få dem til å betale skattepenger direkte til
den engelske statskassen. Denne fulle ordningen skulle vise seg å være svært
upopulær, og ble av den grunn fort kuttet, der det noen tollsatser ble
opprettholdt. Etter et par slike situasjoner skjønte amerikanerne at de var
nødt til å samle seg. Derfor opprettet de en kongress i 1774. I tillegg møtte
de til enda en kongress som varte fra 1775-1781 4.juli, der de erklærte seg
selv uavhengige.
Denne uavhengighetserklæringen var epokegjørende og en milepæl
i verdens historien. Uavhengighetserklæringen var et legitimt dokument som
viser til kolonienes frigjørelse fra Storbritannia. Erklæringen ble i hovedsak
utarbeidet av Thomas Jefferson, som viste seg å etter hvert bli USAs tredje
president. Thomas Jefferson var en svært allsidig mann, med ekstremt mange yrker.
Det mest aktuelle i denne sammenheng var hans yrke som filosof. Han studerte
politisk filosofi, med et ekstra fokus på å avskaffe slaveriet. Man kan trekke
en tråd mellom hans lidenskap for å avskaffe slaveriet, og hans interesse for å
frigjøre koloniene fra Storbritannia. I begge tilfellene ser man at han er for
menneskes frihet, i form av ikke-underkastelse, integritet og verdighet. Så
etter min mening er det nok ingen tilfeldighet at det var Thomas Jefferson som
utarbeidet uavhengighetserklæringen til USA.
Ikke nok med at filosofen Thomas Jefferson var mannen bak
dokumentet, så var det også slik at tankene bak ideene i dokumentet var
inspirert av John Locke. John var også filosof, med interesse for menneskets
plass i samfunnet, deres frihet og liv. Han mente at dersom samfunnet ikke
levde opp til de forventningene som ble satt til det, så hadde folket all sin
rett til å gjøre opprør mot systemet. Slik tanker er nok utløseren til
opprettelsen av et dokument som uavhengighetserklæringen. De nord-amerikanske
koloniene var jo ikke førnøyde med sin tilstedeværelse som kolonier som
avhenger av et annet land. Derfor var det nødvendig med en forandring, for å
gjøre menneskene fornøyde med sin livssituasjon.
Man sier ofte at uavhengighetserklæringen ligger på samme
nivå som Magna Carta. Magna Carta er en veldig kjent håndfestning tatt av en
tidligere konge av England, Johan. Dette dokumentet består av hele 63
dokumenter, som legger til grunne for det engelske statslivet. Det eneste
dilemmaet med dette brevet er det at man har tolket det på forskjellige måter,
avhengig av tid, sted og personer. På grunn av mulighetene til den vide
tolkningen av brevet, så har man tatt i bruk Magna Carta i flere senere
anledninger. I tilfellet med frigjøringen fra Storbritannia, så brukte de
nord-amerikanske kolonien dette prinsippet. De utvidet tolkningen til å ikke
bare gjelde for rikere menn, men også for alle borgere.
I 1698 ble Declaration of rights opprettet. Dette dokumentet
kan også måle seg med både Magna Carta og Uavhengighetserklæringen. Det kan
faktisk ta litt av æren til opprettelsen av de to andre dokumentene, ettersom
Thomas Jefferson ble kraftig inspirert til å skrive uavhengighetserklæringen
etter å ha lest Declaration og rights. Declaration of rights ble skrevet i
sammenheng med overdragelse av den engelske tronen til Vilhelm av Oranien.
Dokumentet inneholder vilkår for befolkningen sine politiske rettigheter, og la
grunnlaget for den konstitusjonelle utviklingen til England i den senere tiden.
Når man skal svare på hvordan dette innvirker i dette tilfellet så vil det også
være relevant å nevne at den forbyr kongen å suspendere lover, den legger også
til grunne for at han ikke har rett til å uhemmet skattlegge borgere, sist men
ikke minst forbyr den ham å holde på en hær, når det ikke er krig, uten parlamentet
sitt samtykke. Dermed er dette noe som kom til nytte i forhold til kolonienes
oppløsning fra Storbritannia. Kongen hadde i den sammenheng ingen rett til å skattlegge
dem, holde hær mot dem eller vedta nye lover uten parlamentet sin støtte.
Nå som de nord-amerikanske koloniene ikke lenger er
kolonier, men heller egne frigjorte stater, så kan man lure på hvordan de
organiserte seg. Uten Storbritannia hengende over seg hadde de nå muligheten
til å skape et helt nytt system, med gode og løsningsorienterte ordninger.
I 1789 var USA et selvstendig land. Landet fikk felles
organer for lovgivning, regjering og rettspleie. Til tross for det også slik at
hver enkelt stat hadde rett til å ta beslutninger som kun gjaldt for den
enkelte stat, og som ikke rammet de andre statene. I regjeringen ble det valgt
en representant som fikk tittelen som president.
Den aller første presidenten til USA var George Washington.
Hvert intervall er på fire 4 år, men Georg ble gjenvalgt igjen i 1793. Han ble
etterfulgt av John Adams, som også satt i to perioder, til sammen 8 år. Hans
etterfølger igjen skulle vise seg å bli oppretteren av
uavhengighetserklæringen, Thomas Jefferson.
Det øverste lovgivende og bevilgete organet er kongressen
med to kamre. Det ene kammeret er Senatet. I dette tilfellet er det indirekte
valg, med to representanter fra hver delstat. Det andre kammeret var
Representantenes hus. Her ble det holdt ved alminnelig stemmerett. Som
Grunnlovens vokter hadde de Høyesterett. De bestemte at landet ikke skulle ha
alminnelige verneplikt, og at landet skulle ha full religionsfrihet.
Grunnprinsippet angående stemmerett og ytrningsfriheten var det at den skulle
være fri, men dette var noe som varierte litt fra stat til stat.
For å oppsummere så kan man si at filosofene sine teorier og
tanker har hatt en veldig stor innvirkning på historien. På grunn av
Uavhengighetserklæringen, Magna Carta og Declaration of Rights så har man fått
et mye bredere og bedre syn på mennesket som et individ, og dets plass i
samfunnet. Overhodene i samfunnet fikk et helt annet syn på hvordan systemene
måtte fungere for å unngå misnøye blant borgerne. Man kunne faktisk ikke ha et
stort enevelde, man kunne ikke undertrykke befolkningen og siste men ikke
minst, man kan ikke holde menneskets frihet fra dem. Alt dette, er det alle de
tre historiske dokumentene legger til grunne for, VELDIG kort oppsummert.
Sammen med disse dokumentene har vi tankene til filosofene Montesquieu,
Rousseau og Voltaire, folkesuverenitet, maktfordelingsprinsippet og
menneskerettigheter. Til sammen utgjør dette en hel del veldig gode og
revolusjonerende tanker, som førte til en samfunnsomveltning uten like!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar