KOMMUNISME:
Kommunismen kommer fra det latinske ordet Communis, som
betyr felles. Det er en politisk ideologi som i veldig stor grad er bygget på
ideene til sosialsten Karl Marx og Friedrich Engels. Innenfor marxistisk teori
er kommunismen en betegnelsesform for et samfunn der eiendomsretten er opphevet
og eierskap til produksjonsmidler er overført til staten.
Dersom men er kommunist ønsker man samfunnsordninger som
fører til et klasseløst samfunn. De baserer ofte sine meninger på tanker til de
tyske filosofene Marx og Engels. Likevel er det også masse inspirasjon å hente
fra tankegangen hos personer som Vladimir, Lenin, Mao Zedong, Rosa Luxemburg og
Lev Josef Stalin. Det skal sies at det er veldig mange kommuister som velger å
ta avstand fra den kommunismen som Stalin førte i Sovjetunionen.
Dersom man skal sette kommunismen inn i den politiske
sammenhengen, vil man si at kommunismen er en gren til sosialismen, man kan si
det er den ekstreme sosialismen. Den har som mål å legge til grunn for
økonomisk og sosial likhet blant borgere i samfunnet.
I kommunistisk teori legger man til grunn for at helt siden
utgangen av stammesamfunnet har befolkningen blitt splittet i lag og delinger,
basert på arbeid og sosial status. Det er på bakgrunn av delingen, at det
vokser frem en statsmakt, som har som interesse og tjene overklassen i
samfunnet.I følge den Marxistiske historieteorien begynte delingen for fult ved
overgangen til slavesamfunnet, og siden har samfunnet vært splittet i en
konflikt, som i senere tid har blitt betegnet som «klassekampen».
Klassespaltingen fikk sin historiske slutt ved opprettelsen
av det kommunistiske samfunnet. Marx var leder av en slikt samfunn, likevel så
han noen fordeler ved føydalismen, kapitalismen og slavesamfunnet. Han så det
at ved slike samfunnsformer ville man også oppnå progressive epoker. Han mente
kapitalismen var et viktig utviklingstrinn for samfunnet i den form av at
innovasjon- og produksjonsøkningen var en forutsetning for menneskets
frigjøring.
Videre var det slik at overgangen fra kapitalismen til
kommunisme kan ikke skje direkte. Derfor var det nødvendig med et mellomstadiet
der det var rom for å bedre grunnen for overgang til et samfunn uten klasser.
Dette stadiet blir fote kalt for sosialismen.
Man kan si at det var flere tolkninger av kommunismen og
flere vier innenfor kommunismen. Likevel er det et fellestrekk at alle anser
den tyske filosofen Karl Marx som den viktigeste autoriteten. Tilhengere av ham
betegner sin tenkemåte som Marxistiske tenkning, eller bare rett og slett
Marxisme.
Tanken om et klasseløst samfunn har eksistert helt siden
klassesamfunnet har eksistert.
Fra februarrevolusjonen i 1848 og frem til første
verdenskrig var kommunismen nesten uten direkte politisk innflytelse. Dette
skulle fort endre seg da Bolsjevikpartiet, med Lenin i spissen, overtok makten
i Russland i 1917. Bolsjevikpartiet gikk mot å implementere et samfunnssystem
som fant de Marxistiske ideene som grunnlag.
Etter den russiske revolusjonen ble Sovjetunionen etablert i
1922. her bygger Lenin opp samfunnet etter tanker og ideer fra Marx. Likevel
hadde han en spesiell og noe annerledes måte å tolke den «vanlige» marxismen
på. Dette var fordi han mætte forklare hvorfor han hadde opprettet
Sovjetunionen i et land som var et tilbakeliggende jordbruksland, og ikke i et
økonomisk fremgangsrikt land, slik som Marx mente. I tillegg til at han var
nødt til å forklare borgerne hvordan han skulle styre landet i borgerkrig, noe
Marc heller ikke hadde hatt et veldig stort fokus på. Av den grunn kan man
kalle Lenin sin tolkning av marxismen for «marxisme-leninisme». Lenin ble
etterfulgt av Stalin, som førte videre Lenin sitt styresett. I Kina tok Mao
Zedong seg av å føre en marxisme-leninisme.
Tilhengere av kommunismen vil hevde at det regimet som både
Lenin og Stalin førte under Sovjetunionen, fravek den opprinnelige ideen om
kommunisme, og derav ikke representerer den opprinnelige sosialismen.
SOSIALISME:
Det stammer fra det latinske ordet socius, som betyr
følgesvenn. Det er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet blant
borgere i samfunnet. Tilhengere av sosialismen vil anse økt statlig egasjement
i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå mer rettferdig frihet. De stiller
seg svært negativt til individuelle motiver, i tillegg til at de motsetter seg
frie markeder.
De tidligste former for sosialisme ansees å være de
bevegelsene som siden er kommer til å gå under navnet den «utopiske
sosialismen». Denne politiske tendensen gikk ut i fra at sosialistiske motiver
kunne opprettes innenfor de allerede eksisterende rammene av det kapitalistiske
eller føydale samfunnet.
Likevel skulle det vise seg at den utopiske sosialismen
skulle miste mye av sin tiltrekningskraft etter hvert som industialismen kom
med sine innspill. I denne perioden ble det mye tydligere forskjeller mellom
arbeiderklassen og de med mer penger. Videre begynte også arbeiderne å
organisere seg i klasser, på tvers av virksomhetene, og i et motsetningsforhold
til arbeidsgiverne. Dette skjedde i sammenheng med fagbevegelsen og
syndikalismen sin fremvekst.
Vi vet at marxismen vokste frem på midten av 1800-tallet.
Likevel vil ikke dette bety at de utopiske sosialisters innflytelse ble langt
på hyllen, til fordel for marxismens fremvekst. Det kommer tydelig frem at den
Marx fant inspirasjon hos den franske sosialisten Charles Fourier, særlig når
det kommer til tanker om arbeidsdelingen.
Sosialismen skulle vise seg å bli tatt ut til det ekstreme
under ledelse av diktatorer som Lenin og Stalin, og ble ført helt ut til det
man kan kalle for kommunismen.
LIBERALISME:
Ordet liberalisme kommer fra det latinske ordet «liber», som
vil bety fri. Denne politiske ideologien legger vekt på å begrense den
politiske makten, og heller gi frihet til individet. Man kan si at den vokste
frem da samfunnet var sterkt preget av kongen og statsmakten, og de var
allmektige.
Det har, i løpet av mange år, vokst frem forskjellige grener
til liberalisme. Dette gjør det vanskelig å definere hva som menes med
liberalisme. I tillegg er det også slik at hva som ansees å være liberalistisk
er forskjellige fra land til land.
Liberalismen legger til grunn for 6 ulike forutsetninger:
personlig frihet, individuelle rettigheter, økonomisk frihet, frihandel og bistand.
Alle disse ble ansett som svært viktig i dens fremvekst i Europa under
opplysningstiden.
I løpet av 1700-tallet vokste liberalismen seg til det
største og mest dominerende ideologien. Grunntanken på den tiden var at staten
sin eneste oppgave var å ivareta og sikre et fritt marked. I dag kan man si at
staten er i mye større grad preget av sosialistiske tanker, men man kan likevel
finne liberalismen som var på 1700-tallet igjen i norske politiske partier.
Under industrialiseringen skjedde det en indre strid innad i
liberalismen. Det kom ønsker om at staten skulle bruke ressurser på sosiale
goder, de gikk bort fra de tidligere tankene om staten sin rolle. Dette
tankesettet førte til at man fikk ideologien delt inn i to ulike deler, og vi
fikk sosialliberalismen- Venstre.
KONSERVATISME:
Ordet kommer fra det latinske ordet «conservare», og vil
bety å bevare. Denne samlingen av sosiale og politiske filosofier, ønsker å
bevare gitte verdier og institusjoner i samfunnet, samtidig som mener at
endringer skal skje gradvis. Man kan ikke kalle konservatismen en ideologi på
sammen måten som man kan med sosialismen og liberalismen. Årsaken til dette er
det at det er et såpass stort spenn mellom de ulike formene for konservatisme.
Likevel vil det være et felles samfunns- og menneskesyn.
Konservatismen oppstod imidlertid først i tiden rundt den
franske revolusjonen. Likevel kan man finne mange uttrykk for konservatismen
sine motiver i gjerne tiders tenking. Konfucius, som maner til lojalitet mor
den nedarvede kinesiske samfunnsorden. Ikke mindt Aristoteles som viser til
samfunnsdannelsers tradisjonsbestemte egenart. Man kan også se en klar tendens
av konservatisme hos Montesquieu.
KILDER:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar